Hav
Verdens hav
50 hav, hvert med sin egen side: hvor stort og dypt det er, hvilke kyster det grenser til og hva som gjør det spesielt.
- Stillehavet 165 250 000 km² Stillehavet er det største og dypeste havet på jorda.
- Atlanterhavet 106 460 000 km² Atlanterhavet er det nest største havet på jorda.
- Indiahavet 70 560 000 km² Indiahavet er det tredje største havet på jorda og det varmeste av alle.
- Sørishavet 20 327 000 km² Sørishavet strømmer hele veien rundt Antarktis, det iskalde kontinentet ved Sørpolen.
- Nordishavet 14 060 000 km² Nordishavet er det minste og grunneste av de fem verdenshavene.
- Sargassohavet 5 200 000 km² Sargassohavet er et enormt område i Nord-Atlanteren som ikke har noen kyst i det hele tatt.
- Filippinhavet 5 000 000 km² Filippinhavet er en enorm del av det vestlige Stillehavet, øst for Filippinene.
- Korallhavet 4 791 000 km² Korallhavet er et enormt hav i Stillehavet utenfor nordøstkysten av Australia.
- Arabiahavet 3 862 000 km² Arabiahavet er en del av det nordlige Indiahavet.
- Sør-Kina-havet 3 500 000 km² Sør-Kina-havet er et stort hav i Sørøst-Asia, mellom Kina, Vietnam, Malaysia og Filippinene.
- Weddellhavet 2 800 000 km² Weddellhavet er en enorm, isete bukt i Sørishavet ved kysten av Antarktis.
- Karibhavet 2 754 000 km² Karibhavet er et varmt, tropisk hav i Atlanterhavet mellom Mellom-Amerika, Sør-Amerika og øyene i Vestindia.
- Middelhavet 2 500 000 km² Middelhavet ligger mellom Europa, Afrika og Asia.
- Guineabukta 2 350 000 km² Guineabukta er en enorm bue i Atlanterhavet langs kysten av Vest- og Sentral-Afrika.
- Tasmanhavet 2 300 000 km² Tasmanhavet er den brede delen av Stillehavet mellom Australia og New Zealand.
- Beringhavet 2 300 000 km² Beringhavet er et kaldt hav helt nord i Stillehavet, mellom Alaska og Russland.
- Bengalbukta 2 172 000 km² Bengalbukta er en enorm, omtrent trekantet bukt i den nordøstlige delen av Indiahavet.
- Okhotskhavet 1 583 000 km² Okhotskhavet er et kaldt hav i det nordvestlige Stillehavet, mellom Russland og den japanske øya Hokkaido.
- Mexicogolfen 1 550 000 km² Mexicogolfen er et stort, varmt hav i Atlanterhavet, omgitt av USA, Mexico og Cuba.
- Alaskabukta 1 533 000 km² Alaskabukta er en bred arm av Stillehavet langs sørkysten av Alaska.
- Barentshavet 1 405 000 km² Barentshavet er et kaldt hav i Nordishavet, nord for Norge og Russland.
- Norskehavet 1 383 000 km² Norskehavet er et dypt, kaldt hav utenfor kysten av Norge, og polarsirkelen går tvers over det.
- Hudsonbukta 1 230 000 km² Hudsonbukta er en enorm, men grunn bukt nordøst i Canada, forbundet med Atlanterhavet gjennom Hudsonstredet.
- Grønlandshavet 1 205 000 km² Grønlandshavet ligger mellom den iskalde østkysten av Grønland, Island og Svalbard.
- Japanhavet 978 000 km² Japanhavet ligger mellom Japan, Korea og Russland.
- Rosshavet 960 000 km² Rosshavet er en dyp bukt i Sørishavet ved kysten av Antarktis.
- Labradorhavet 841 000 km² Labradorhavet er en arm av Nord-Atlanteren mellom Labradorhalvøya i Canada og Grønland.
- Andamanhavet 797 700 km² Andamanhavet er et hav nordøst i Indiahavet, ved Myanmar, Thailand og Malaysia.
- Øst-Kina-havet 752 000 km² Øst-Kina-havet er en bred arm av Stillehavet mellom Kina, Sør-Korea, Japan og Taiwan.
- Baffinbukta 689 000 km² Baffinbukta er et kaldt, isete hav mellom Baffinøya i Canada og vestkysten av Grønland.
- Arafurahavet 650 000 km² Arafurahavet ligger mellom nordkysten av Australia og øya Ny-Guinea.
- Nordsjøen 570 000 km² Nordsjøen er en grunn arm av Atlanterhavet mellom Storbritannia, Norge, Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike.
- Beauforthavet 476 000 km² Beauforthavet er et isete hav i Nordishavet nord for Alaska og Nord-Canada.
- Rødehavet 438 000 km² Rødehavet er et langt, smalt hav mellom Afrika og Den arabiske halvøy.
- Svartehavet 436 400 km² Svartehavet ligger mellom Europa og Asia og grenser til seks land.
- Adenbukta 410 000 km² Adenbukta er en dyp havarm mellom Jemen på Den arabiske halvøy og Afrikas Horn.
- Østersjøen 390 000 km² Østersjøen er en arm av Atlanterhavet i Nord-Europa, med ni land langs kysten.
- Gulehavet 380 000 km² Gulehavet ligger mellom Kina og Koreahalvøya i det vestlige Stillehavet.
- Thailandbukta 320 000 km² Thailandbukta er en varm, grunn bukt i Sør-Kina-havet, omgitt av Thailand, Kambodsja, Vietnam og Malaysia.
- Javahavet 320 000 km² Javahavet er et varmt, grunt hav i Indonesia, omgitt av de store øyene Borneo, Java, Sumatra og Sulawesi.
- Tyrrenhavet 275 000 km² Tyrrenhavet er den delen av Middelhavet som er omgitt av fastlands-Italia og øyene Korsika, Sardinia og Sicilia.
- Persiabukta 251 000 km² Persiabukta er en varm, grunn havarm mellom Iran og Den arabiske halvøy.
- Biscayabukta 223 000 km² Biscayabukta er en stor bukt i Atlanterhavet mellom vestkysten av Frankrike og nordkysten av Spania.
- Egeerhavet 214 000 km² Egeerhavet er den delen av Middelhavet som ligger mellom Hellas og Tyrkia, der Europa møter Asia.
- Det joniske hav 169 000 km² Det joniske hav ligger mellom Sør-Italia, Albania og Hellas.
- Californiabukta 160 000 km² Californiabukta er en lang arm av Stillehavet mellom fastlands-Mexico og halvøya Baja California.
- Adriaterhavet 138 600 km² Adriaterhavet er den lange, smale armen av Middelhavet mellom Italia og Balkanhalvøya.
- Den engelske kanal 75 000 km² Den engelske kanal er armen av Atlanterhavet mellom Storbritannia og Frankrike.
- Irskesjøen 46 000 km² Irskesjøen ligger mellom øyene Irland og Storbritannia.
- Asovhavet 37 600 km² Asovhavet er det grunneste havet i verden: selv det dypeste stedet er bare omtrent 14 meter dypt.
Slik ble disse havene valgt ut
Alle de fem verdenshavene er med. Resten er et utvalg: de største havene, golfene og buktene, de som barn hører om først – Middelhavet, Nordsjøen, Karibhavet – og noen få som er spesielle av en annen grunn, som Sargassohavet, som ikke har noen kyst i det hele tatt. Til sammen blir det 50 sider.
Havet har ingen gjerder. Hvor et verdenshav slutter og et hav begynner, er en linje som folk har blitt enige om, og ulike atlas tegner den på ulike steder – derfor kan det samme havet ha ulik størrelse i to bøker. Der kildene er uenige, sier siden det og gir spennet i stedet for å velge ett tall i det stille.
Hvert eneste ett står på globusen
Disse sidene er ikke bare en liste: Alt her har en plass på den snurrende globusen, på de ekte koordinatene sine. Langt unna er planeten bare en blå ball – detaljene kommer først når du zoomer inn, og da står hvert av dem nøyaktig der det hører hjemme.
Det virker andre veien også: Det du klikker på på globusen, åpner sin egen side, og hver side lenker tilbake til nøyaktig det stedet på globusen. Du kan vandre fra et kart til en tekst og tilbake igjen uten å bruke søkefeltet en eneste gang.