Stort spørsmål
Hvorfor er himmelen blå, men verdensrommet svart?
Himmelen ser blå ut fordi jordas atmosfære sprer det blå lyset fra sola mye mer enn andre farger, slik at det fordeles over hele himmelen. Verdensrommet ser svart ut fordi det nesten ikke finnes luft der som kan spre lyset, så bortsett fra stjerner og andre lyskilder er det ingenting som lyses opp.
Blått lys spres over himmelen
Sollys ser hvitt ut, men inneholder egentlig alle regnbuens farger, og hver av dem går som en bølge med sin egen lengde. Når sollyset kommer inn i jordas atmosfære, kolliderer det med bittesmå molekyler av nitrogen og oksygen. Da blir noe av lyset kastet ut i tilfeldige retninger. Det kalles spredning. Kortere bølgelengder, særlig blått og fiolett, spres mye lettere av disse små molekylene enn lengre bølgelengder som rødt og oransje. Dette mønsteret ble først forklart ordentlig av fysikeren Lord Rayleigh, og derfor kalles det ofte rayleighspredning. Øynene våre er mer følsomme for blått enn for fiolett, så lyset som spres og når oss fra alle kanter av himmelen, ser ut som den kjente blåfargen og ikke fiolett.
Ingen luft, ingen spredning
Verdensrommet er nesten et fullstendig vakuum. Det betyr at det nesten ikke finnes gassmolekyler der, særlig når du kommer utenfor jordas tynne atmosfære. Uten molekyler som sollyset kan sprette mot, er det ingenting som kan spre lyset i tilfeldige retninger slik atmosfæren gjør. Lyset fra sola går derfor bare rett fram, med mindre det treffer noe fast, som en planet, en måne eller et romfartøy. Det er nettopp derfor astronauter ser en helt svart himmel rundt seg når de er utenfor atmosfæren, selv i sterkt sollys. Bare sola, månen, planetene og stjernene viser seg som små, skarpe lyspunkter mot mørket.
Hvorfor solnedganger blir røde og oransje
Den samme spredningen som gjør dagshimmelen blå, forklarer også hvorfor solnedganger og soloppganger ofte gløder rødt og oransje. Når sola står lavt nær horisonten, må lyset gjennom en mye lengre og tykkere del av atmosfæren for å nå øynene dine enn midt på dagen, når sola står høyt. På den lange veien blir nesten alt det blå lyset spredt bort i andre retninger før det kan nå deg direkte. Da er det mest de lengre bølgelengdene – rødt, oransje og rosa – som går rett fram til øynene dine. Det er også derfor himmelen kan se ekstra flammende ut etter et vulkanutbrudd eller en støvete dag, når ekstra bittesmå partikler i lufta sprer enda mer lys.
Prøv selv
Ha noen dråper melk i et glass vann, og lys med en lommelykt gjennom glasset fra siden i et mørkt rom. Det melkeaktige vannet bør se litt blått ut fra siden, mens lommelyktstrålen ser mer oransje eller rødlig ut når du ser rett gjennom glasset – akkurat som fargene på himmelen og i solnedgangen.
Spørsmål barn stiller
Hvorfor ser himmelen svart ut fra verdensrommet i stedet for blå?
Himmelen ser svart ut fra verdensrommet fordi det nesten ikke finnes luft der oppe som kan spre sollyset utover himmelen slik jordas atmosfære gjør. Uten luftmolekyler som lyset kan sprette mot, forblir verdensrommet mørkt, bortsett fra stjerner, planeter og andre direkte lyskilder.
Hva er rayleighspredning?
Rayleighspredning er når bittesmå gassmolekyler i atmosfæren sprer korte bølgelengder av lys, som blått, mye mer enn lange bølgelengder, som rødt. Det er hovedgrunnen til at dagshimmelen er blå og ikke hvit eller fargeløs.
Hvorfor er himmelen oransje eller rød i solnedgangen?
I solnedgangen må sollyset gjennom en mye lengre del av atmosfæren for å nå øynene dine, så nesten alt det blå lyset blir spredt bort før det kommer fram. Da er det mest rødt, oransje og rosa lys som når øynene dine direkte.